Utviklingen fram til ca 1907 - Niels Normans kirkebiblioteker

• Niels Norman (1770 - 1836) var en av mange prester på den tiden som var opptatt av folkeopplysning, og mente den kunne bedres ved opprettelse av "almuebogsamlinger". Da Selskapet for Norges Vel den 1. mars 1830 gjorde kjent at det ville gi bidrag til opprettelse av folkeboksamlinger, skrev Norman en innbydelse til "enhver dertil formuede Sognemand" med oppfordring til å gi et passende bidrag til opprettelse av boksamlinger i prestegjeldets tre sogn, Asker, Tanum og Haslum. Boksamlingene skulle bestå av "et omhyggelig Valg af religiøse, moralske, filosofiske og økonomiske Skrifter, der opbevares i et Skab i Kirkerne". Snaut fem måneder etter at innbydelsen var utsendt ble boksamlingene åpnet for utlån, i Asker og Tanum søndag den 25. juli, og søndag den 1. august i Haslum kirke. 
  
• Vi vet ikke mye om bruken av våre boksamlinger i midten av forrige århundre, antagelig har utlånet vært beskjedent i årene fremover mot 1870. For da fikk seminarbestyrer Berg ved Asker skolelærerseminarum i oppdrag "at virke for gjenopprettelse av sognebibliotekene for at faa midlene anvendt", som det står i Bærumsboken. Berg kom frem til at det ville være bedre å få bibliotek i hver skolekrets, enn bare i de to kirkene. Han foreslo for herredsstyret at de midler som tilhørte de to bibliotekene skulle fordeles på syv skolekretser pluss Seminarets øvelsesskole på gårdene Holo og Bjerke i Vestre Bærum. Høvik verks og Snarøya ble unntatt fordi de var opprettet senere enn pengene var innsamlet. Forslaget ble vedtatt 21. februar 1874 med tilføyelsene at beløpene skulle utbetales først når de private midlene var kommet inn. Det ser ikke ut til at alle boksamlingene var kommet i drift, ifølge Bærumsboken, eller at de som gjorde det ble meget brukt. På Lysaker, Haug og i seminariets øvelsesskole skal det ikke være funnet noe spor etter bibliotekene, og på Skui og Evje har utlånsvirksomheten vært liten og tilfeldig. Man tror at det bare var boksamlingen i Lommedalen som har vært i drift hele tiden, og - for å sitere Bærumsboken - "kan sies at danne en ubrudt forbindelse mellom de gamle almuebiblioteker og Bærums folkeboksamlinger". Ved fordelingen av midlene fra kirkebibliotekene fikk Lommedalen 16 bøker fra biblioteket i Tanum kirke og 4 daler i penger. Boksamlingene var først og fremst i den gamle skolen, men ble flyttet til ungdomslagets lokale "Solhaug" i 1900. I 1911 ble den innlemmet i de nye kommunale folkeboksamlingene.
  
• På slutten av forrige århundre fantes det også andre bibliotek i Bærum. Den 30. november 1868 ble Sandviken Laanebibliotek åpnet. Det antas at Brodtkorp på Kjørbo var giveren. I noen år holdt det til hos "frk Svane i Posthusgaarden ved Løkkebroen", før det ble overlatt til Evje skole. Det fantes også boksamlinger på Bærums Verk, Snarøen Brug, Snarøens Høvleri, boksaming antakelig gitt av brukseier Fûrst, og Fossum Brug. Disse boksamlingene endte etter hvert opp i Bærum folkeboksamlinger.

Kort historikk 1907-1909

• 1907 - Bærum Bibliotek ble opprettet under navnet Bærums folkebogsamlinger den 19. desember 1907 i herredsstyrets budsjettmøte. Forslaget om å opprette kommunale folkeboksamlinger ble fremsatt av redaksjonssekretær Ole H. Tokerud, men initiativet skal ha kommet fra herredskasserer J. Kummervold. Det ble bevilget 500 kr. til formålet og oppnevnt en kommite "til at forestaa denne slags ordning". 
• 1909 - den første kommunale folkeboksamlingen i Bærum ble åpnet på Stabekk 27. januar 1909, ikke mer enn vel ett år etter vedtaket om å opprette boksamlingene. Den andre ble åpnet i Sandvika 14. september samme år. 

Hovedbiblioteket

• Bekkestua bibliotek - Forløperen til  Bekkestua bibliotek , "Østre Bærum folkeboksamling", holdt først til i Samvirkelagets gård ved jernbanestasjonen på Stabekk og senere i et klasserom på Stabekk skole.  Boksamlingen fikk senere ett rom til, men det var misnøye med at 3000 bind i åpne hyller med et moderne utlånssystem stod i et klasseværelse.  Først høsten 1961 ble det flytting, fordi Stabekk skole ville ha plassen,  til det nye Bygningsarbeidernes Hus på Bekkestua, Gamle Ringeriksvei 34 . Avdelingen skiftet navn til Bekkestua avdeling og ble der i 20 år. Utlånsavdelingen var på ca. 100 kvm., et leseværelse på 25 kvm., og et bokmagasin på 25 kvm. Magasinet skulle være for alle avdelinger. Avdelingen fikk alt det første året større utlån enn Sandvika, til tross for en liten og nedslitt bokbestand. Avdelingene fortsatte å sette utlånsrekorder utover i 60- og 70-årene. Beliggenheten var meget god, så selv om det var trangt mellom reolene, kom det flere og flere lånere. 
  2. februar 1981 ble Bekkestua bibliotek hovedbibliotek og flyttet inn i nye lokaler i Gamle Ringeriksvei 44.

De store avdelingene

• Sandvika bibliotek  - Forløperen til Sandvika bibliotek," Vestre Bærum folkeboksamling", åpnet 14. september 1909. Den hadde flere tilholdssteder før den kom på plass i den nye kinogården vinteren 1960/61. Biblioteket var både i  Løkke, den gamle Kommunebygningen, Budstikkagården og en tyskerbrakke bak Rådhuset, før det kunne ta i bruk de første lokalene som var planlagt og bygd for det som skulle være hovedbibliotek i Bærum i 20 år. Biblioteket var både pent og praktisk, men det var altfor liten plass til kontorer og bokmagasin. Bibliotekets lokaler i kinogården var på 385 kvm. Sandvika var hovedbibliotek fram til 1981. Fra 1960 til 1990  var lokalene i den gamle kinogården i 2. og 3. etasje. I 1990 flyttet biblioteket inn i første etasje i Kommunegården og ble Norges største filial.

• Rykkinn bibliotek - Forløperen til Rykkinn bibliotek var Bryn utlånsstasjon som åpnet i 1958 og hadde lokaler i Bryn skole.  At utlånsstasjonen kom til Rykkinn i 1974 skyldtes at kulturadministrasjonen ønsket å få en kino i KI-sentret, og resultatet ble en kombinasjon av kino og bibliotek i samme sal. Det ble satt opp et spesielt elementhus, som inneholdt en stor sal, maskinrom og entre. Det ble vist film noen kvelder, og biblioteket holdt åpent to ettermiddager og tre formiddager, til sammen 11 timer i uka. Dermed var det blitt nesten som en filial, men med deltidsansatt personale. Det fungerte bra i 13 år til biblioteket flyttet inn i nye lokaler i det nye "grendehuset" i 1986/87, et tilbygg til KI-senteret. Dette ble Bærum biblioteks fjerde filial, også den med mindre plass enn planlagt.

• Høvik bibliotek -  I 1911 ble boksamlingen på Høvik opprettet. Den hadde vært i annen etasje i et hus ved stasjonen, med manufakturforretning i første etasje. Til lokale for ny boksamling ved Høvik mottok kommunen i 1919 fra konsul George Iversen en gave på 40 000 kr., og i 1924 fikk biblioteket sitt eget hus ved Høvik stasjon.  Huset som var den første bibliotekbygning i Norge utenfor byene, måtte rives i april 1961 fordi den lå i veien for Drammensveien (E18). Biblioteket åpnet igjen i Høvik menighetshus 18. mai 1972. 
  

• Eiksmarka bibliotek - Biblioteket startet i Fossum skole i 1922 og ble flyttet til Eiksmarka skole i 1954. Den 24. november 1972 år ble Eiksmarka filial åpnet i det nybygde Velferdshuset i Nils Leuchs vei 40, som kommunen hadde oppført på en tomt Eiksmarka Vel stilte til rådighet på sitt friareal ved Niels Leuchs vei. Velferdshuset ble bygd som offentlig tilfluktsrom, dermed fikk kommunen statsstøtte, og et billigere bibliotek. Lokalene er både inne i og i et tilbygg foran tilfluktsrommet.    
  

Utlånsstasjonene

• Lommedalen - I 1911 ble den gamle boksamlingen i Lommedalen sluttet sammen med de kommunale boksamlingene Etter at boksamlingen i Lommedalen var blitt kommunal i 1911, var den fortsatt et par år i ungdomslokalet "Solhaug", der den hadde vært siden 1900. I 1913 kom den tilbake til skolen, hvor den fikk to rom i annen etasje, og der ble den helt til det nye eldresentret sto ferdig 20. oktober 1983..I november 1990 ble Lommedalen utlånsstasjon lagt ned.  

• Skui  boksamling ble opprettet i 1911 og ble stengt 15. desember 1988.

• Jar avdeling hadde en omskiftelig tilværelse fra starten i 1934 til den flyttet inn i det nye menighetshuset den 14. april 1961. Fra 1942 til 1960 hadde biblioteket holdt til i Jar skole, da måtte det ut av skolen, og var vel et års tid i et uthus på Storenga gård. I menighetshuset fikk biblioteket tilfluktsrommet, et pent rom på ca. 60 kvm. med mye veggplass og vinduer høyt på den ene veggen. Avdelingen ble nedlagt 15. desember 1988.

• Snarøya - 1. juli 1913 ble Snarøens boksamling opprettet. På Snarøya hadde det vært boksamling i tilknytning til Snarøens Høvleri, i hvert fall siden 1880-årene, kanskje før. Snarøen folkebogsamling fikk først plass i folkeskolen, som tidligere hadde vært Folkets Hus, det ble kjøpt av kommunen i 1908. Boksamlingen var først i et klasseværelse, men ble siden forvist til et uthus. Høsten 1962 fikk biblioteket et meget bra lokale i den gamle bruksskolen, Bergvang, like ved Snarøya kirke.  Men allerede i 1966 måtte biblioteket flytte ut igjen, og fikk et tilfluktsrom på Snarøya skole? Den ble nedlagt 15. desember 1988.

• Bærums verk - Vi vet foreløpig lite om boksamlingen på Bærums Verk før den ble kommunal i 1930. I 1950-årene og frem til 1964 var den i "Rulla", (Rulla var et lite hus i skråningen overfor "Stortinget", som ligger til høyre for Lommedalsveien der Verksgata tar av), kanskje har den vært der siden forrige hundreår? I 1964 ble biblioteket tilbudt en leilighet i en av de gamle arbeiderboligene ved "Triangelen", i Gamle Ringeriksveg 297, ved rundkjøringen. Beliggenheten var bedre, men noe godt lokale for biblioteket var det ikke. Et ganske romslig kjøkken med stor peis og komfyr, + en stue og et lite sovekammer. Uten vindfang eller entre var det ofte kaldt om vinteren, men verket holdt ved, og kommunen betalte ikke husleie. Helt siden 1930 hadde verket gitt 300 kr. årlig til bøker, men det ble slutt. I 1989 ville verket ha leiligheten tilbake for å bruke arbeiderboligen til barnehage, og dermed var det ikke lenger noen boksamling på Bærums Verk..Den ble nedlagt 15. desember 1988 etter kommunalt vedtak.

• Andre utlånsstasjoner som ble opprettet var Fossum i 1922 (forløperen til Eiksmarka), Haslum i 1942, Grav i 1943, Tanum i 1944, Lysaker og Valler i 1957, Bryn (forløperen til Rykkinn) i 1958 og Eikeli i 1962. Det var jo en imponerende rekke etableringer fra krigstiden og langt opp i etterkrigstiden, men noen ble lagt ned igjen etter en tid. Fossum, Snarøya, Jar, Haslum, Grav, Tanum, Lysaker og Bryn var alle i folkeskoler, Eikeli i det nye gymnaset, og flere av skolene trengte etter hvert plassen selv. Så måtte boksamlingene ut, Tanum i 1954, Haslum og Grav i 1963, Lysaker i 1968 og Eikeli i 1981. Boksamlingen på Valler aldershjem var utlånsstasjon under Sandvika, og ble betjent av en beboer. Den ble lagt ned i 1968. Skolebiblioteket på Eikeli gymnas ønsket mer plass i 1981 og folkebiblioteket måtte ut.

Biblioteksjefer etter 1960 

• Kåre V. Hanssen 1960 - 1987

• Sissel Nilsen 1987 - 1997

• Torny Kjekstad 1998 - 2009

• Heikki Knudsen 1.4. 2010 -

Statistikk

•  I 1909, som ikke var noe fullt virkeår, ble det lånt ut ca 3500 bøker. I 1912 var det fem avdelinger som lånte ut 13 000 bøker, i 1921-22, da det var blitt syv avdelinger, var utlånet økt til nesten 34 000.I de neste 6 årene steg utlånstallet til 46 000. De høyeste utlånstallene de første tjue årene hadde Stabekk, det steg jevnt fra 2063 utlån i 1909 til 11 088 i 1927-28. Som nr. 2 kom Sandvika, som økte fra 3439 i 1910 til 9480 i det siste året. Nr. 3 og 4 var Skui og Høvik med et gjennomsnittlig utlån per år på 4284 og 3555 bind. Skjønnlitteraturen utgjør 83% av utlånet, faglitteraturen 17%, mens utlånet av faglitteratur viser tegn til stigning.

Kilder: Kåre V. Hanssen med  Fjeldstads 20-års beretning og "Bærum: en bygds historie", 1920-24

Tilbake til hjemmesiden