Bibliotekene i Norge har siden 1970-årene arbeidet for å bygge opp et nettverk med felles regler for fjernlån og låneveier for sammen å bidra til kompetanseoppbygging, studier og fri rett til informasjon. Det har imidlertid hele tiden vært klart at det er noen bibliotek som har båret ekstra store byrder i fjernlånssamarbeidet – yter/nyter problematikken. Til tross for dette ble det i 1999 vedtatt felles retningslinjer for fag- og folkebiblioteksektoren.

Problemet for bibliotekene i Norge er at de fleste har for få ressurser. Biblioteksektoren er samlet for svak til å møte de krav som kunnskapssamfunnet, prinsippet om livslang læring og etterutdanningsreformen stiller til bibliotekene.

De forskjellige bibliotektypene i Norge arbeider hver på sitt felt for å styrke landet som en kunnskapsnasjon. Alle er like viktige. Om materialet studeres i Vestvågøy, i Sarpsborg eller på Blindern burde være likegyldig.

Folkebibliotekene har for lengst innsett sitt ansvar. Det blir kjøpt inn så mye som mulig for å dekke de behov som studerende, og befolkningen for øvrig, har i bibliotekenes virkekretser. Vi stiller vårt personale, våre lokaler og samlinger til disposisjon som sentre for studier og kompetanseoppbygging. Men vi verken kan eller vil kjøpe inn alt. Derfor må vi også fjernlåne hvis vi skal oppfylle låneønsker. Det er slutt på den tiden da studentene satt stille på sitt studiested. De sprer seg over hele landet og går der det passer dem best å skaffe seg nødvendig materiale for utdannelse eller videreutdannelse.

Den 27.09.00 sendte universitetsbibliotekene og en del vitenskapelige høyskoler ut samordnede meldinger på postlisten "biblioteknorge" om at de ville begynne å kreve kr.70,00 for hvert fjernlån til andre bibliotek. Utspillet kom etter at BIBSYS har utarbeidet et statistikkprogram som også kan benyttes til fakturering. Siden har en rekke andre fagbibliotek gått ut på nettet og meddelt at de også ser seg tvunget til å begynne med fakturering, selv om de er motstandere av det. For bibliotek utenfor BIBSYS vil det bli ekstra kostnadskrevende å starte med det. Beregning og utsendelse må da bli manuell.

Ved å innføre et faktureringssystem som universitetsbibliotekene går i bresjen for, får brukerne av bibliotekenes tjenester samlet sett et dårligere bibliotektilbud. Sannsynligvis vil det være svært få bibliotek som vil ha noen reell gevinst å hente fra en slik gjensidig fakturering. Gebyr for fjernlån vil ramme allerede anstrengte bokbudsjetter i folkebibliotekene, og for mindre bibliotek kan det føre til at fjernlånet stopper opp fordi budsjettet ikke strekker til. Dette kan bli en udemokratisk utvikling – tilgangen til informasjon blir avhengig av hvor du bor. En annen uheldig konsekvens vil bli at alle vil jakte på gebyrfrie bibliotek. Låneregler og låneveier, møysommelig bygd opp over flere år vil kunne falle i grus. Løsningen må heller være at man arbeider for en reell kompensasjonsordning, slik at nettoleverandørene i fjernlånsvirksomheten får sitt, uten å ramme andre bibliotek.

Det er vanskelig å godta at enkelte bibliotek innfører avgifter på bruk av boksamlinger som er bygd opp over ti-år for felles bruk med offentlige midler. Det er også mulig at vedtaket kan komme i konflikt med rettighetshavere og biblioteklovens prinsipp om gratis utlån. Jamfør brev fra Kulturdepartementet om saken.

Vi krever at Riksbibliotektjenesten, Statens bibliotektilsyn og Norsk bibliotekforening får avklart lovligheten i å innføre gebyr for fjernlån så raskt som mulig. Den øverste politiske ledelse, dvs statsrådene for involverte departementer, må også gjøres kjent med de konsekvenser av betalingsordningen som er skissert ovenfor.

Dersom den politiske ledelsen støtter en innføring av betaling for utlån mellom bibliotekene, må vi godta det. Hvis den derimot vil støtte eller vurdere en ordning som skissert i Mjøsutvalget, vil vi be om at de fagbibliotek som har varslet gebyr på utlån trekker dette vedtaket tilbake.

Dersom vi ikke får en avklaring innen regningene på fjernlån begynner å komme, vil undertegnende bibliotek, og de som vil slutte seg til denne uttalelsen, legge regningene til side i påvente av en juridisk og politisk avklaring.

Vi kan ikke godta å bli tappet for ressurser og bli svekket som lokale kompetansesentra fordi enkelte bibliotek har problemer med å utføre sine oppgaver.