Bærum kommune. LogoBærum bibliotek Bærum i dikt og sanger
Sist oppdatert:  17. oktober 2007
    
Førstelinjer:

 

Bærum i dikt og sanger

Det finnes ingen offisiell Bærumssang, men mange sanger og dikt om Bærum og de enkelte stedene i Bærum. 

Vi har valgt å gjøre en del av sangene tilgjengelige via internett slik at flere kan bli kjent med denne delen av Bærums kulturhistorie. Vi har tatt med de opplysningene vi har om forfattere, år og sangenes opprinnelse. Vi håper å få hjelp til å skaffe til veie flere opplysninger om sangene og deres opphavsmenn. Bruk gjerne skjemaet for tilbakemelding.

Bærum bibliotek har papirkopier av de som er gjengitt her, og også andre dikt og sanger . De er samlet i klipparkivet i Bærumssamlingen på hovedbiblioteket på Bekkestua . Der finnes også noter til de fleste sangene. Se hovedbasen Bærum i dikt og sanger

Vi anbefaler også:
Bærum i litteraturen
- bøker og artikler med historie og fortellinger fra Bærum

Kolsåstoppen fra Levre

Kolsåstoppen. Fotogtrafert av C.G. Normann ca. 1923
© Bærum bibliotek


Kolsåssangen

Kolsås, Kolsås, fagre klippe, til deg vi alle ser opp,
lengter vi til sol og sommer, for å hvile på din topp.

Rundt din fot der bygden hviler, hus og hjem de reiser seg,
hen til deg vi alle iler hvor det fins en liten vei.

Når vi fra din høyde skuer, ut mot hav og ut mot strand,
tenker på de gamle tider, den gang varden på deg brant.

Når du setter på deg hatten, er du mørk og gram i hu,
du er bygdens barometer, regn du venter i et nu.

Sagnet sier at du skjuler vikingskip i Kolsås myr,
i fra den gang havet vasket vrak og den tids skipsutstyr.

Alle de som naturen elsker, vern om klippens stolte bo,
ut fra byens larm og leven, på dens rygg vil finne ro.

Kolsås, Kolsås, fagre klippe, til deg ser vi alle opp,
mangt et minne vi vil finne fra den gang vi søkte opp.

Skrevet av Johan Halvorsen, Jar gård, ca. 1927/28

Sanger og dikt om steder i Bærum:

Lydinnspillinger:

Bærums-sang
Melodi: O Mathias

Bærum ligger vakkert tel,
svære fjelde, bakkeheld,
skog og fjeld -
 - sommer, vinter , like gjildt,
her et braadyp, brat og vildt,
der mer mildt -
Slik er Bærum!
Som et skjærom-
kranset lite Norge selv;
første skaala her ikveld,
det skal være Bærums held!
Bærums held, Bærums held'.

Efter gammel skik i Nord
elsker vi vor fædrejord
som en mor.
Tidlig hærdet hun vor krop,
laget skirend helt fra top
hop i hop.
Langrendsleia
indpaa heia
la hun baade tryg og brat,
ropte: "Gutter, ta naa fat!"
Alle ut for stupet sat,
somme dat, somme dat.

De, som dat, stod op igjen
prøvde samme hop igjen,
stod som mænd!
Da ble mama Bærum bli':
"Du og jeg og sne og ski!
-hurra vi!"
"Gutten min", sa 'a.
"Livet langrend har og hop,
dætter du, saa staar du op,
om det værker litt i krop!
Naar til top, naar til top!"

"Guvelsigne gamle mor"
var vor tanke, hvor vi for
rundt på jord.
I sit sne- og granli-skaut,
sat hun her saa fin og staut,
saa hver baut.
For vort Bærum
som et skjærom-
kranset lite Norge selv
rop et skihurra ikveld
saa det høres ende tel
Dovrefjeld, Dovrefjeld.

Forfatter: Elling Holst
Forfattet 1899 og første gang sunget i Bærums skiklub.
Trykt i Bærumsboka b. 2
Noter, se kopi i klippsamlingen, Bærumssamlingen. se også :
Lønnå, Finn, n.
Elling Holst, trubadur og matematiker / av Finn Lønnå. - S.
176-181 : ill., mus., port.
I: Skrift / Asker og Bærum historielag. - Nr 26, ISSN 
0571-3242 (Noen språklige endringer. Har med noter)

Sang til Bærum 
Melodi: Mellom bakkar og berg

Mellom bakker og berg langs med fjorden
ligger Bærum, vår elskede egn,
og den deiligste hjembygd på jorden,
som Vårherre har skapt i sitt tegn.

Der er vår, så av blåveis det blåner.
Der er sommer med svulmende kart.
Der er sol, når mot høsten det gråner.
Der er snø, når det ellers er svart.

Der er Kolsås med stupbratte si'er.
Der er skoger med bar og med med bjerk.
Der er blomstrende marker og lier.
Der er Bærums ærverdige Verk.

Der er eldgamle gårder og plasser,
helt fra Bergheims - nå halvglemte år.
Da var villmark, hvor nå er terrasser,
da var kuråk, hvor banene går.

Men fremdeles er Bærum det samme 
som ligger langs Foldenfjords led
og fra Lomma til Snarøy en ramme
om den skjønne og dypeste fred.

Når det spiller i frigjorte våger,
når de driver med fjordisens skår,
når det spretter på mark og i skoger,
- fins det noensteds maken til vår?

Når det dufter av kløver og klung'er,
når det steiker på øyer og skjær,
når det vrimler av solbrune unger,
- fins det noensteds sommer som her?

Når det bugner av epler i hager,
når det rødmer fra åsen i øst,
når det kjøres fra eng og fra aker,
- fins det noensteds maken til høst?

Når det ellers kan regne og tine
så det drypper fra taker og trær,
har vi løyper som silke så fine,
-fins det noensteds vinter som her?

For mitt Bærum har ikke sin like,
det det smiler i blått og i grønt,
og for meg er det Himmeriks rike,
og er skjønnest av alt som er skjønt.            

Skrevet av byggmester L.K. Jacobsen, Blommenholm, i 1920-årene

 
Blandt høie aasers trygge vagt
Melodi: Mit allerførste kongeord

Blandt høie aasers trygge vagt;
Av graner skygd,
:/:Blandt bjerkeliers lyse pragt
Er Bergheim bygd:/:

Og ledte du rundt fjeld og hei
Saa viden om,
:/:Saa fagre dale fandt du ei
I hvor du kom:/:

Der ligger skyttens hjem og hus
I aasens favn,
:/:Der hører han i bjerkens sus 
Dets kjække navn:/:

Ja dyrebart er hjemmets land,
Hver skytte god,
:/:For land og arne ofrer han
Sit liv og blod:/:

I fredens tid han færdig staar
Til kampens dag,
:/:At værge kjækt naar timen slaar
Vort frie flag:/:

Forfatter: Nils Hetzberg, formann i Bærums Skytterlag.
1865

Sangen til Bærum

O, Bærum, du skjønne du deilige bygd,
i deg vil vi bygge og føle oss trygg.
Med elver og fjell og knauser,
der mangen en fremmed forbauser
hvor vakker du er.

Når solen sine stråler over bygden seg sender
du er vakker hvor jeg enn blikket mit vender.
Send også en stråle til meg på min vei,
send stråler til alle i bygd og i hei.

Skrevet av Johan Halvorsen, Jar gård, ca. 1930
Litt usikker tekst.

 

Bærumssangen
Melodi: Den Rhinske Vin

La oss synge Bærums-sangen,
Så vårt hjertes røster må
Tone festlig over vangen
Inn i hjemmets minste vrå.
Og i sangen høit vi hever
Hvad den har i tonevell,
:/:Til en høide op som svever
Høit mot sky til Bærums hell.:/:

Bærums-bygden er så fager;
Fjord med øer, skjær og sund.
Sletter, som mot lien drager
Under åsen stor og rund.
Her er liv og her er virke,
Over dagen er der fred.
:/:Her er helligdom i kirke,
På et fritt og vigslet sted.:/:

Første gang vi bygden skuer
Høit fra Kolsåsnuten ned.
Hjertets slag i sinnet luer
Med en bønn om guddoms fred.
Rundt om foten ligger sletter,
Vakre gårder, store, små,
:/:Og når syd vi blikket retter
Ser vi fjorden bred og blå:/:

Lommedølen, skiens mester,
Nordens idrett ære gjør
Når han hederstegnet fester
På sitt bryst, hvor kanskje før
Han har kors av gull, som viser
At i hopp og langrenn blir
:/:Han den mester, verden priser,
Når han lett på skien glir. :/:

Unge mann og unge kvinne;
Bærums fremtids store håp.
Se nu til om du kan finne
Veien rett mot høiden op.
Fremad, opad må du skride.
Med din Gud og slekt i sinn.
:/:Trygt kan fedrene da vite
At du setter livet inn. :/:

Skrevet av byggmester L.K. Jacobsen, Blommenholm

 

 

Skolesangen for Stabekk høiere Almenskole
Egen melodi. 

Her i Bærum bygd har jeg hjemme,
og så fagert sted finnes ei,
å nei aldri kan jeg vel glemme
sjø og strand, skog og mark og hei,
Oslofjorden blinker i det fjerne,
som en kjempe reiser Kolsås sig;
skjønne Bærum, mitt hjem, jeg vil verne,
jeg vil ære og elske dig.

Men en dag jeg seilet vil heise,
jeg vil ut og frem, jeg vil op,
ut i verden, ut vil jeg reise,
ingen hindring skal sie stopp.
Men til ferden må jeg våben samle,
for jeg vet at livet er en strid -
ja, så sier i al fall de gamle,
for slik var det i deres tid.

Kanskje verden en gang blir bedre,
når vi unge får slippe til,
og de gamle skal vi nok hedre,
selv om vi noe annet vil.
Mot vårt merke vil vi oss da vende;
se på hjorten - ung, sterk og fri!
Den ærverdige asken der henne
er de gamle, men hjorten vi!

Teksten er skrevet av Josef Faaland som var lektor i fransk på Stabekk høiere Almenskole.
Musikken er skrevet av dirigent Ragnvald Graff. Notene finnes på Bærum bibliotek.
1930-tallet?


Stabekk høiere Almenskole ca. 1935

Stabekk høiere Almenskole ca. 1935. Fotografert av S. Gran
 © Bærum bibliotek

Storbygd og herrebygd var du
Melodi: Sangen har lysning

Storbygd og herrebygd var du da skogen
mørknet ditt lende, hvor gårder lå spredt
ruvende, svære, før øksen og plogen
lysnet dig, jevnet dig, bygde dig tett.
Tettere, tettere, slik at du ikke
lenger er gårdsbygd, men tusen-hjems-land.
Slik at du glemte de eldgamle skikke
som engang høvet, men ikke går an.

Nå når du næsten er forstad til byen,
nå går jo livsnerven din gjennom den.
Nå kommer velferden ikke fra skyen
Vestbanen triller den time-visst hen.
Nå er det ikke om vidder det gjelder
Nå bær du hagebruk mere enn eng.
Ikke med "mål" men med meter du teller:
blomster og frukttrær og grønnfor i seng.

Slekten ved gården er beste verdien
men også andre slags yrker skal frem:
Finns ikke storvei, så bruker du stien
Den fører også til hjem efter hjem.
Opover dalene, utover landet
bonde ved bonde tungt sliter med jord.
Bærum, du fagre, ved åsen og vannet,
du har en opgave like så stor.

Du skaffer sundhet til dem som må streve
hele sin dag mellem vegger og tak,
den som hos dig først begynner å leve
det er ikke bygde men folkesak.
Bærum, du er ikke storbygden lenger,
smålotter har du nå gjort av din jord.
Men kanskje Norge dig allermest trenger:
fedrelandstanken i egnehjem gror.

Barbra Ring

År?

Barbra Ring. Foto av maleri

Portrett av Barbra Ring. Foto av maleri.
© Bærum bibliotek

Bærum

Hvor smiler det deiligt bag Fieldet!
Af træer og Udsigter er nok;
Og Elven nedskyller med Vældet
Fra Stenens romantiske Blok;
Og boligen simpel men ædel,
Er yndig, og rummelig stor.
Her Herman, den kraftige Wedel,
Omfavnet af Biergene boer.

Men han er paa Reisen, ei hiemme.
Jeg kiendte ham i Kiøbenhavn;
Han lytted til Digterens Stemme
Alt tidlig, og var ham til Gavn.
Hvi kan jeg ham Haanden ei trykke;
Bekiendtskabet atter fornye,
Og glæde mig over hans Lykke?
Men han er med Fyrsten i By.

Hvad knitrer derhenne med Bragen?
Hvi brænder man Knuder og Blok?
Naar Værten fra Huset er dragen,
Behøver han Kiøkken og Kok?
Kom, Skiald! Du vist falder i Staver,
Naar ret Du om Alt veed Besked.
En Suppe man her dig tillaver;
Men blæs paa den først! den er heed.

Hvad? Drømmer jeg, eller jeg vaager?
Ja sandelig! Suppen er stærk.
Her Jernet man smelter og koger,
I dette navnkundige Værk,
Der bringer os Karlen i Sleven
Alt Malmet, som flydende Vand.
I Formen det størknet er bleven,
Og Pladen alt staaer, med sin Rand.

Forunderligt! Pladen jeg kiender.
Jeg selv har en slig i min Krog.
Naar Luen bag Pladerne brænder,
Jeg sidder saa tryg med min Bog;
Naar Stormen om Vinteren tuder.
Jeg sidder saa luunt i min Vraa;
Og pladsker mig Regnen paa Ruder,
Saa lader jeg rolig den slaae.

Som Milepæl Ovnen i Stuen,
Med Minder om henfarne Tid;
Her - snel den udspringer af Luen,
Der tvinges, med Kunsten i Strid!
Hist - Fortidens tro Pyramide!
Her - fremmede Tegn af et Blund.
Ja Liv - dine Mærker henglide!
Alt smelter den seneste Stund.

Skrevet av Adam Oelenschläger. Fra diktkransen "Norgesreisen". 1934
Gjengitt i Bærumsboka b. 2, s. 530.

Sanger om Lommedalen 

"Lauvsprett" ble startet i 1886. I denne foreningen har "Lommedalssangen" sitt utspring. Vi vet ikke hvilket år den er skrevet, men den er signert med S.B. (Signora Burud?).

Lommedals-sangen

Lommedal! Bygda vår!
Du er vår i sinn og tanker.
Hvor vi enn i verden vanker,
går vår tanke alltid hit
til de fagre bjørkelier,
med sitt gull i sol mot kveld.
Ingensteds har himmelen
slikt stjernevell.

I vår bygd - Lauvspretts lag
har seg gjennom tider strevet,
gjort sin plikt når det ble krevet,
for en ungdoms store sak.
De som åpna veien for oss,
og som tok det tyngste tak,
vil vi tenke på
og minnes her i dag.

På det sted - Lauvspretts hus,
kransa om av bjørk og graner,
vaiende som de var faner
med en sakte, stille brus.
Der har ungdommen sitt virke
gjennom spill og foredrag.
Fortsatt iver! Lyse tider
for vårt lag!


Til  femtiårsfesten for "Lauvsprett" i 1946 ble det også skrevet en sang, signert R. Den begynner slik:

Fra Skollerudkroken til Guribysagen
er "Lauvsprett" samlet på minnedagen.
Tenk laget vårt er halvhundre år,
:/:vi må jo tru når på prent det står.:/:

I firognitti tok lærer Tveten
initiativet og gikk i teten
for ungdomsflokken og fikk istand
:/:det første møte - og kom i gang:/:

med kaffespleiser og møtekvelder
og dengang var ikke Solhaug heller.
De kom inn der det var hjerterom
:/: og Lauvspretts "sal" den stod aldri tom.:/:

 

Sandvigselven 

Her paa den tause, drømmende Aa
dvæle jeg maa,
alt medens Baaden glider
løvkranst om begge Sider.

Medens det ludende Orekrat
sommerlys Nat
bøier sig yndigt over
Voven som stille sover.

Og mens det duftende grønne Blad
i Sølverbad
kysser sit eget Billed,
speilklart imod det stillet.

Sagtelig lægger jeg Aaren ind
glad i mit Sind,
plukker fra Baadens Tilje
Strandbredens gule Lilje.

Rosen saa bly i den tætte Hæk
gjemmer sig væk,
enda dens Kinder røde
ildfuldt bag Grenen gløde.

Her er saa ensomt, saa tyst og stilt,
underlig mildt,
Løvet for Stranden stænger,
Blaahvælvet over hænger.

Ei nogen Lyd av Menneskers Trin
trænger herind,
ikkun en Ørret plasker,
Smaafuglen Vingen vasker.

Gjennem det rene, krystalne Vand
Elvebundens Sand
lyser saa klart og røber
Fisken, dernede løber.

Skimt af Undinens mystiske Land
øine jeg kan,
maaske et lyttende Øre
Eventyr derfra fik høre?

Foss, Wilhelm
Digte . - Christiania : Cammermeyer , 1877 
Budstikka 10.12.1948

Sandvika i dikt og sanger

Det finnes mange dikt og sanger om Sandvika. Et av de eldste diktene biblioteket har registrert er "Sandvikselven" av Wilhelm Foss, som er gjengitt i sin helhet på denne siden.
Helge Børseth har også skrevet om Sandvikselva. Det er ikke like romantisk som hos Foss.  I hans vise fra revyen Skuispell, 1976, heter det bl.a.:

En liten vise om Sandvikselva,
den står mitt hjerte og nese nær.
For hvor jeg vandrer i Vestre Bærum
så kan jeg lukte hvor elva er
Og går jeg bort meg i Bærumsmarka
og tror at nord er et sted i sør,
da kan jeg stole på denne elva,
jeg ta'kke feil av en slik odør

"Vemodig vise om Sandvika" av Inger Folmo starter også ved elva:

Jeg går og rusler langs Sandvikaelva
og minnes fiske i gamle da'er,
da var det morsomt å være liten
og prøve lykken og være kar:
For laks og ørret de beit på kroken,
og se i vannet det svømte fisk,
men nå er elva blitt forurenset,
så fiske nå, nei, det er en risk.

Fra 1884 har vi "Kjørbovise" - fra den tiden Kadettangen var for kadetter. Der står det bl.a.:

Forresten bor jeg flot
Nede i selve Kjørboslot, -
For tusind Aar omtrent - 
Skal der ha' været pent

I 2002 ble det arrangert "Et hjerte som banker for Sandvika......", og i den anledning skrev Karsten Andersen "En sang om og for Sandvika". Der skriver han:

Vi minnes fra Sandvika slik det var, alle de navn vi kjenner.
Stangeby, Østby og Bernhard Moe,
Rønnings og Johnsrud og Paulsens Sko,
Lund, Gartner Jensen og Rulles bu.
Stå på Gamle Sandvikas venner.
Sandvika sentrum må bli påny, en levende, lekende "by".

Rykkind-viise Hør sangen!


Der Eineåsens klippevegg
kan gi deg ryggen fri
og bygda åpner opp sin favn
med eng og fjord og li,
der vil jeg sette skreppa ned
og bygge meg en plass.
Jeg legger stein på stein på stein
og synger høyt i trass:

Refreng:
Velkommen hit til plassen vår,
ja, her er det godt å bo.
Her kan en sliten ferdamann
få hvile i fred og ro.
-du har det vel ikke så travelt?
Du blir her vel natta med?
Og vil du bli noen dager til,
-så fins det ei råd med det.

Så ble det gård og skysstasjon,
og Verks-menn rykket inn.
Så frisk og rein var lufta her,
så lun og lett en vind
at sinnet ble som nytt igjen
og kroppen livna til;
så hjertet sang med skogens brus
og brant med solas ild.

Refreng

Der røyken steg i ensomhet
fra gamle Røykjinn gård
der har det vokst et under frem
igjennom mange år.
Der sau og småfe beitet
og der kornet bølget mildt,
der ligger det en by,
og det står "Rykkinn" på et skilt.

Refreng

Nå svever det en fallskjerm 
over Eineåsens kant.
Fra lekne løft i lufta
kan du se at det er sant:
Vi lever i en bo-park
mellom stier, under trær.
Med fryd og stolthet roper vi:
Så heldige vi er!

Refreng

© Hans-Olav Mørk
Lydinnspillingen er gjengitt med tillatelse fra Hans-Olav Mørk og Olav Jakobsen

Skrevet til feiringen av Rykkinns 25-års jubileum. Spilt inn på cd 1994.
Hans-Olav Mørk, sang, gitar ; Nina Oma Erichsrud, Eline Åkermoen Prytz, Karoline Skollerud, Martin Skollerud, sang ; Olav Jakobsen, komp.

Tilbake til bibliotekets hovedside

   
Topp
Topp
Topp
Topp
      
Ansvarlig for bibliotekets nettsider: Randi Hausken