| Førstelinjer:
|
Bærum i dikt og sanger
Det finnes ingen offisiell Bærumssang, men mange sanger
og dikt om Bærum og de enkelte stedene i Bærum.
Vi har valgt å gjøre en del av sangene tilgjengelige via
internett slik at flere kan bli kjent med denne delen av
Bærums kulturhistorie. Vi har tatt med de opplysningene vi har
om forfattere, år og sangenes opprinnelse. Vi håper å få hjelp
til å skaffe til veie flere opplysninger om sangene og
deres opphavsmenn. Bruk gjerne skjemaet
for tilbakemelding.
Bærum bibliotek har papirkopier av de som er gjengitt
her, og også andre dikt og sanger . De er samlet i
klipparkivet i Bærumssamlingen på hovedbiblioteket på
Bekkestua . Der finnes også noter til de fleste
sangene. Se hovedbasen Bærum
i dikt og sanger
Vi anbefaler også: Bærum
i litteraturen - bøker og artikler med historie og
fortellinger fra Bærum
Kolsåstoppen. Fotogtrafert av
C.G. Normann ca. 1923 © Bærum bibliotek
Kolsåssangen
Kolsås, Kolsås, fagre klippe, til deg vi alle ser
opp, lengter vi til sol og sommer, for å hvile på din
topp.
Rundt din fot der bygden hviler, hus og hjem de reiser
seg, hen til deg vi alle iler hvor det fins en liten
vei.
Når vi fra din høyde skuer, ut mot hav og ut mot
strand, tenker på de gamle tider, den gang varden på deg
brant.
Når du setter på deg hatten, er du mørk og gram i hu, du
er bygdens barometer, regn du venter i et nu.
Sagnet sier at du skjuler vikingskip i Kolsås myr, i fra
den gang havet vasket vrak og den tids skipsutstyr.
Alle de som naturen elsker, vern om klippens stolte
bo, ut fra byens larm og leven, på dens rygg vil finne
ro.
Kolsås, Kolsås, fagre klippe, til deg ser vi alle
opp, mangt et minne vi vil finne fra den gang vi søkte
opp.
Skrevet av Johan Halvorsen, Jar gård, ca.
1927/28
|
Sanger og dikt om steder i Bærum:
Lydinnspillinger:
|
Bærums-sang Melodi: O Mathias
Bærum ligger vakkert tel, svære fjelde,
bakkeheld, skog og fjeld - - sommer, vinter , like
gjildt, her et braadyp, brat og vildt, der mer mildt
- Slik er Bærum! Som et skjærom- kranset lite Norge
selv; første skaala her ikveld, det skal være Bærums
held! Bærums held, Bærums held'.
Efter gammel skik i Nord elsker vi vor fædrejord som
en mor. Tidlig hærdet hun vor krop, laget skirend helt
fra top hop i hop. Langrendsleia indpaa heia la
hun baade tryg og brat, ropte: "Gutter, ta naa
fat!" Alle ut for stupet sat, somme dat, somme dat.
De, som dat, stod op igjen prøvde samme hop
igjen, stod som mænd! Da ble mama Bærum bli': "Du og
jeg og sne og ski! -hurra vi!" "Gutten min", sa
'a. "Livet langrend har og hop, dætter du, saa staar du
op, om det værker litt i krop! Naar til top, naar til
top!"
"Guvelsigne gamle mor" var vor tanke, hvor vi
for rundt på jord. I sit sne- og granli-skaut, sat
hun her saa fin og staut, saa hver baut. For vort
Bærum som et skjærom- kranset lite Norge selv rop et
skihurra ikveld saa det høres ende tel Dovrefjeld,
Dovrefjeld.
Forfatter: Elling Holst Forfattet 1899 og første gang
sunget i Bærums skiklub. Trykt i Bærumsboka b. 2 Noter,
se kopi i klippsamlingen, Bærumssamlingen. se også : Lønnå,
Finn, n. Elling Holst, trubadur og matematiker / av Finn
Lønnå. - S. 176-181 : ill., mus., port. I: Skrift /
Asker og Bærum historielag. - Nr 26, ISSN 0571-3242
(Noen språklige endringer. Har med noter) |
Sang til
Bærum Melodi: Mellom bakkar og berg
Mellom bakker og berg langs med
fjorden ligger Bærum, vår elskede egn, og den deiligste
hjembygd på jorden, som Vårherre har skapt i sitt tegn.
Der er vår, så av blåveis det blåner. Der er
sommer med svulmende kart. Der er sol, når mot høsten det
gråner. Der er snø, når det ellers er svart.
Der er Kolsås med stupbratte si'er. Der er
skoger med bar og med med bjerk. Der er blomstrende marker
og lier. Der er Bærums ærverdige Verk.
Der er eldgamle gårder og plasser, helt fra
Bergheims - nå halvglemte år. Da var villmark, hvor nå er
terrasser, da var kuråk, hvor banene går.
Men fremdeles er Bærum det samme som
ligger langs Foldenfjords led og fra Lomma til Snarøy en
ramme om den skjønne og dypeste fred.
Når det spiller i frigjorte våger, når de
driver med fjordisens skår, når det spretter på mark og i
skoger, - fins det noensteds maken til vår?
Når det dufter av kløver og klung'er, når det
steiker på øyer og skjær, når det vrimler av solbrune
unger, - fins det noensteds sommer som her?
Når det bugner av epler i hager, når det
rødmer fra åsen i øst, når det kjøres fra eng og fra
aker, - fins det noensteds maken til høst?
Når det ellers kan regne og tine så det
drypper fra taker og trær, har vi løyper som silke så
fine, -fins det noensteds vinter som her?
For mitt Bærum har ikke sin like, det det
smiler i blått og i grønt, og for meg er det Himmeriks
rike, og er skjønnest av alt som er
skjønt.
Skrevet av byggmester L.K. Jacobsen, Blommenholm, i
1920-årene |
Blandt høie aasers trygge vagt Melodi:
Mit allerførste kongeord
Blandt høie aasers trygge vagt; Av graner
skygd, :/:Blandt bjerkeliers lyse pragt Er Bergheim
bygd:/:
Og ledte du rundt fjeld og hei Saa viden om, :/:Saa
fagre dale fandt du ei I hvor du kom:/:
Der ligger skyttens hjem og hus I aasens favn, :/:Der
hører han i bjerkens sus Dets kjække navn:/:
Ja dyrebart er hjemmets land, Hver skytte god, :/:For
land og arne ofrer han Sit liv og blod:/:
I fredens tid han færdig staar Til kampens dag, :/:At
værge kjækt naar timen slaar Vort frie flag:/:
Forfatter: Nils Hetzberg, formann i Bærums
Skytterlag. 1865
Sangen til Bærum
O, Bærum, du skjønne du deilige bygd, i deg vil vi bygge
og føle oss trygg. Med elver og fjell og knauser, der
mangen en fremmed forbauser hvor vakker du er.
Når solen sine stråler over bygden seg sender du er
vakker hvor jeg enn blikket mit vender. Send også en stråle
til meg på min vei, send stråler til alle i bygd og i hei.
Skrevet av Johan Halvorsen, Jar gård, ca.
1930 Litt usikker tekst.
|
Bærumssangen Melodi:
Den Rhinske Vin
La oss synge Bærums-sangen, Så vårt hjertes
røster må Tone festlig over vangen Inn i hjemmets minste
vrå. Og i sangen høit vi hever Hvad den har i
tonevell, :/:Til en høide op som svever Høit mot sky til
Bærums hell.:/:
Bærums-bygden er så fager; Fjord med øer,
skjær og sund. Sletter, som mot lien drager Under åsen
stor og rund. Her er liv og her er virke, Over dagen er
der fred. :/:Her er helligdom i kirke, På et fritt og
vigslet sted.:/:
Første gang vi bygden skuer Høit fra
Kolsåsnuten ned. Hjertets slag i sinnet luer Med en bønn
om guddoms fred. Rundt om foten ligger sletter, Vakre
gårder, store, små, :/:Og når syd vi blikket retter Ser
vi fjorden bred og blå:/:
Lommedølen, skiens mester, Nordens idrett ære
gjør Når han hederstegnet fester På sitt bryst, hvor
kanskje før Han har kors av gull, som viser At i hopp og
langrenn blir :/:Han den mester, verden priser, Når han
lett på skien glir. :/:
Unge mann og unge kvinne; Bærums fremtids
store håp. Se nu til om du kan finne Veien rett mot
høiden op. Fremad, opad må du skride. Med din Gud og
slekt i sinn. :/:Trygt kan fedrene da vite At du setter
livet inn. :/:
Skrevet av byggmester L.K. Jacobsen,
Blommenholm
|
Skolesangen for Stabekk
høiere Almenskole Egen melodi.
Her i Bærum bygd har jeg hjemme, og så fagert sted
finnes ei, å nei aldri kan jeg vel glemme sjø og strand,
skog og mark og hei, Oslofjorden blinker i det
fjerne, som en kjempe reiser Kolsås sig; skjønne Bærum,
mitt hjem, jeg vil verne, jeg vil ære og elske dig.
Men en dag jeg seilet vil heise, jeg vil ut og frem, jeg
vil op, ut i verden, ut vil jeg reise, ingen hindring
skal sie stopp. Men til ferden må jeg våben samle, for
jeg vet at livet er en strid - ja, så sier i al fall de
gamle, for slik var det i deres tid.
Kanskje verden en gang blir bedre, når vi unge får
slippe til, og de gamle skal vi nok hedre, selv om vi
noe annet vil. Mot vårt merke vil vi oss da vende; se på
hjorten - ung, sterk og fri! Den ærverdige asken der
henne er de gamle, men hjorten vi!
Teksten er skrevet av Josef Faaland som var lektor i
fransk på Stabekk høiere Almenskole. Musikken er skrevet av
dirigent Ragnvald Graff. Notene finnes på Bærum
bibliotek. 1930-tallet?

Stabekk høiere Almenskole ca. 1935.
Fotografert av S. Gran © Bærum
bibliotek |
Storbygd og herrebygd var
du Melodi: Sangen har lysning
Storbygd og herrebygd var du da skogen mørknet ditt
lende, hvor gårder lå spredt ruvende, svære, før øksen og
plogen lysnet dig, jevnet dig, bygde dig tett. Tettere,
tettere, slik at du ikke lenger er gårdsbygd, men
tusen-hjems-land. Slik at du glemte de eldgamle
skikke som engang høvet, men ikke går an.
Nå når du næsten er forstad til byen, nå går jo
livsnerven din gjennom den. Nå kommer velferden ikke
fra skyen Vestbanen triller den time-visst hen. Nå er
det ikke om vidder det gjelder Nå bær du hagebruk mere enn
eng. Ikke med "mål" men med meter du teller: blomster og
frukttrær og grønnfor i seng.
Slekten ved gården er beste verdien men også andre slags
yrker skal frem: Finns ikke storvei, så bruker du
stien Den fører også til hjem efter hjem. Opover dalene,
utover landet bonde ved bonde tungt sliter med
jord. Bærum, du fagre, ved åsen og vannet, du har
en opgave like så stor.
Du skaffer sundhet til dem som må streve hele sin dag
mellem vegger og tak, den som hos dig først begynner å
leve det er ikke bygde men folkesak. Bærum, du er
ikke storbygden lenger, smålotter har du nå gjort av din
jord. Men kanskje Norge dig allermest
trenger: fedrelandstanken i egnehjem gror.
Barbra Ring
År?

Portrett av Barbra Ring. Foto
av maleri. © Bærum bibliotek |
Bærum
Hvor smiler det deiligt bag Fieldet! Af træer og
Udsigter er nok; Og Elven nedskyller med Vældet Fra
Stenens romantiske Blok; Og boligen simpel men ædel, Er
yndig, og rummelig stor. Her Herman, den kraftige
Wedel, Omfavnet af Biergene boer.
Men han er paa Reisen, ei hiemme. Jeg kiendte ham i
Kiøbenhavn; Han lytted til Digterens Stemme Alt tidlig,
og var ham til Gavn. Hvi kan jeg ham Haanden ei
trykke; Bekiendtskabet atter fornye, Og glæde mig over
hans Lykke? Men han er med Fyrsten i By.
Hvad knitrer derhenne med Bragen? Hvi brænder man Knuder
og Blok? Naar Værten fra Huset er dragen, Behøver han
Kiøkken og Kok? Kom, Skiald! Du vist falder i
Staver, Naar ret Du om Alt veed Besked. En Suppe man her
dig tillaver; Men blæs paa den først! den er heed.
Hvad? Drømmer jeg, eller jeg vaager? Ja sandelig! Suppen
er stærk. Her Jernet man smelter og koger, I dette
navnkundige Værk, Der bringer os Karlen i Sleven Alt
Malmet, som flydende Vand. I Formen det størknet er
bleven, Og Pladen alt staaer, med sin Rand.
Forunderligt! Pladen jeg kiender. Jeg selv har en slig i
min Krog. Naar Luen bag Pladerne brænder, Jeg sidder saa
tryg med min Bog; Naar Stormen om Vinteren tuder. Jeg
sidder saa luunt i min Vraa; Og pladsker mig Regnen paa
Ruder, Saa lader jeg rolig den slaae.
Som Milepæl Ovnen i Stuen, Med Minder om henfarne
Tid; Her - snel den udspringer af Luen, Der tvinges, med
Kunsten i Strid! Hist - Fortidens tro Pyramide! Her -
fremmede Tegn af et Blund. Ja Liv - dine Mærker
henglide! Alt smelter den seneste Stund.
Skrevet av Adam Oelenschläger. Fra diktkransen
"Norgesreisen". 1934 Gjengitt i Bærumsboka b. 2, s.
530. |
Sanger om Lommedalen
"Lauvsprett" ble startet i 1886. I
denne foreningen har "Lommedalssangen" sitt utspring. Vi vet
ikke hvilket år den er skrevet, men den er signert med S.B.
(Signora Burud?).
Lommedals-sangen
Lommedal! Bygda vår! Du er vår i sinn og
tanker. Hvor vi enn i verden vanker, går vår tanke
alltid hit til de fagre bjørkelier, med sitt gull i sol
mot kveld. Ingensteds har himmelen slikt
stjernevell.
I vår bygd - Lauvspretts lag har seg gjennom
tider strevet, gjort sin plikt når det ble krevet, for
en ungdoms store sak. De som åpna veien for oss, og som
tok det tyngste tak, vil vi tenke på og minnes her i
dag.
På det sted - Lauvspretts hus, kransa om av
bjørk og graner, vaiende som de var faner med en sakte,
stille brus. Der har ungdommen sitt virke gjennom spill
og foredrag. Fortsatt iver! Lyse tider for vårt lag!
Til femtiårsfesten for
"Lauvsprett" i 1946 ble det også skrevet en sang,
signert R. Den begynner slik:
Fra Skollerudkroken til Guribysagen
er "Lauvsprett" samlet på minnedagen.
Tenk laget vårt er halvhundre år,
:/:vi må jo tru når på prent det står.:/:
I firognitti tok lærer Tveten
initiativet og gikk i teten
for ungdomsflokken og fikk istand
:/:det første møte - og kom i gang:/:
med kaffespleiser og møtekvelder
og dengang var ikke Solhaug heller.
De kom inn der det var hjerterom
:/: og Lauvspretts "sal" den stod aldri tom.:/:
|
|
Sandvigselven
Her paa den tause, drømmende Aa dvæle jeg
maa, alt medens Baaden glider løvkranst om begge
Sider.
Medens det ludende Orekrat sommerlys
Nat bøier sig yndigt over Voven som stille sover.
Og mens det duftende grønne Blad i
Sølverbad kysser sit eget Billed, speilklart imod det
stillet.
Sagtelig lægger jeg Aaren ind glad i mit
Sind, plukker fra Baadens Tilje Strandbredens gule
Lilje.
Rosen saa bly i den tætte Hæk gjemmer sig
væk, enda dens Kinder røde ildfuldt bag Grenen
gløde.
Her er saa ensomt, saa tyst og
stilt, underlig mildt, Løvet for Stranden
stænger, Blaahvælvet over hænger.
Ei nogen Lyd av Menneskers Trin trænger
herind, ikkun en Ørret plasker, Smaafuglen Vingen
vasker.
Gjennem det rene, krystalne Vand Elvebundens
Sand lyser saa klart og røber Fisken, dernede løber.
Skimt af Undinens mystiske Land øine jeg
kan, maaske et lyttende Øre Eventyr derfra fik høre?
Foss, Wilhelm Digte . - Christiania :
Cammermeyer , 1877 Budstikka 10.12.1948 |
Sandvika i dikt og sanger
Det finnes mange dikt og sanger om Sandvika. Et av de
eldste diktene biblioteket har registrert er "Sandvikselven"
av Wilhelm Foss, som er gjengitt i sin helhet på denne
siden. Helge Børseth har også skrevet om Sandvikselva. Det
er ikke like romantisk som hos Foss. I hans vise fra
revyen Skuispell, 1976, heter det bl.a.:
En liten vise om Sandvikselva, den står mitt hjerte og
nese nær. For hvor jeg vandrer i Vestre Bærum så kan jeg
lukte hvor elva er Og går jeg bort meg i Bærumsmarka og
tror at nord er et sted i sør, da kan jeg stole på denne
elva, jeg ta'kke feil av en slik odør
"Vemodig vise om Sandvika" av Inger Folmo starter også
ved elva:
Jeg går og rusler langs Sandvikaelva og minnes fiske i
gamle da'er, da var det morsomt å være liten og prøve
lykken og være kar: For laks og ørret de beit på
kroken, og se i vannet det svømte fisk, men nå er elva
blitt forurenset, så fiske nå, nei, det er en
risk.
Fra 1884 har vi "Kjørbovise" - fra den tiden Kadettangen
var for kadetter. Der står det bl.a.:
Forresten bor jeg flot Nede i selve Kjørboslot, - For
tusind Aar omtrent - Skal der ha' været pent
I 2002 ble det arrangert "Et hjerte som banker for
Sandvika......", og i den anledning skrev Karsten Andersen "En
sang om og for Sandvika". Der skriver han:
Vi minnes fra Sandvika slik det var, alle de navn vi
kjenner. Stangeby, Østby og Bernhard Moe, Rønnings og
Johnsrud og Paulsens Sko, Lund, Gartner Jensen og Rulles
bu. Stå på Gamle Sandvikas venner. Sandvika sentrum må
bli påny, en levende, lekende "by".
|
Der Eineåsens klippevegg kan gi deg ryggen fri og
bygda åpner opp sin favn med eng og fjord og li, der vil
jeg sette skreppa ned og bygge meg en plass. Jeg legger
stein på stein på stein og synger høyt i trass:
Refreng: Velkommen hit til plassen vår, ja, her er
det godt å bo. Her kan en sliten ferdamann få hvile i
fred og ro. -du har det vel ikke så travelt? Du blir her
vel natta med? Og vil du bli noen dager til, -så fins
det ei råd med det.
Så ble det gård og skysstasjon, og Verks-menn rykket
inn. Så frisk og rein var lufta her, så lun og lett en
vind at sinnet ble som nytt igjen og kroppen livna
til; så hjertet sang med skogens brus og brant med solas
ild.
Refreng
Der røyken steg i ensomhet fra gamle Røykjinn
gård der har det vokst et under frem igjennom mange
år. Der sau og småfe beitet og der kornet bølget
mildt, der ligger det en by, og det står "Rykkinn" på et
skilt.
Refreng
Nå svever det en fallskjerm over Eineåsens
kant. Fra lekne løft i lufta kan du se at det er
sant: Vi lever i en bo-park mellom stier, under
trær. Med fryd og stolthet roper vi: Så heldige vi
er!
Refreng
© Hans-Olav
Mørk
Lydinnspillingen er gjengitt med tillatelse fra
Hans-Olav Mørk og Olav Jakobsen
Skrevet til feiringen av Rykkinns 25-års jubileum.
Spilt inn på cd 1994.
Hans-Olav Mørk, sang, gitar ; Nina Oma Erichsrud, Eline Åkermoen
Prytz, Karoline Skollerud, Martin Skollerud, sang ; Olav
Jakobsen, komp.
|
|
|
 |
 |
 |
 | |