Bærum i litteraturen

• Kjell H. Kittelsen: Brent kalk. 
  Asker og Bærum historielag. 2005
  
  Vi  kan fremdeles se tydelige spor etter kalkutvinningen i våre bygder. Mange steder kan vi se skjæringer og fjellsjakter, og ved noen av gårdene ses rester etter gamle bondekalkovner.  I boken får vi et innblikk i hvor viktig denne virksomheten har vært for bøndene helt fra 1500-tallet og frem til vår tid. Historien er dokumentert med solide kildeopplysninger i form av utdrag av regnskaper og skifteprotokoller. Vi får også et innblikk i interessekonfliktene mellom bøndene og godseierne, og hvilke følger dette fikk. Forfatteren levner liten ære i så henseende til Knut Frantsen. Det fortelles at han utbyttet bøndene på det groveste.  Donato Brambani var derimot av en helt annen støpning.  Han  sørget for boliger og trygdeordninger for sine kalkarbeidere og viste stor interesse for innbyggernes ve og vel.
  Kalken fra Bærum finnes i Akershus festning, Slottet og i mange  gamle bygninger i Oslo og resten av Norden..
  Dette er  spennende lesning for alle med interesse for historie og næringsliv!    Ann-Mari.
  les mer
  
• Kolstad, Harald: Fisker i Sandvika
  I: Skrift/Asker og Bærum historielag, nr. 22, 1980
  
  Asker og Bærum historielag gir hvert år ut et årsskrift. Det inneholder ulike historiske artikler knyttet til Bærum.  Harald Kolstad skrev i 1980 artikkelen "Fisker i Sandvika". Det dreier seg her om en samtale han hadde hatt med Herman Hansen vinteren 1978. 
  Herman var sønn av en fisker og arbeidet det meste av sitt yrkesaktive liv ved Hamang fabrikker i Sandvika.
  Bare 14 dager gammel blir han morløs og vokser opp i forskjellige familier i bygda. "Når jeg skulle til konfirmasjonen var jeg hos Åmodt'n. ... Etter konfirmasjon kom jeg hjem. Da sa far at du får se å komma ut. Du kan ikke gå hjemme her." Han fikk hyre på båt og rett før han skulle mønstre på grep faren inn og nektet ham å reise. Faren sjøl hadde vært til sjøs og mente at "det er så mye rart på sjøen når'n kommer i land." Faren ordnet i stedet arbeid for ham på Hamang fabrikker.
  Men fisketurene med faren ute på sjøen har han mange minner fra. Sammen satte de garn, 25-30 forskjellige garn med ulik maskevidde, alt etter hvilken fiskeart de skulle ta. Han lærte å sette åleteiner, eller stakk ål med lyster. Faren var fiskeoppsynsmann og los, men levde ellers bare av fiske.
  Artikkelen er en fin, liten skildring av hverdagslivet til en fisker.     Tove

• Bærum herred. 1923 ( Fra Norges næringsveie i tekst og billeder)

Artig bok som beskriver forskjellig former for forretnings- og industrivirksomhet i Bærum i begynnelsen av det 20. årh. for eksempel er banker er omtalt, likeledes privatskoler og enkelte store gårder. Gode fotografier ledsager teksten.  Hvem kan huske K. Doresius manefakturforretning på Stabekk?  Eller Brødrene Berntsens ”fabrik for elektriske anlægsmateriale”?

Boken kan leses i Bærumsamlingen, Bekkestua bibliotek

• Tveten, Magnus.  Gamle håndverkere i Bærum. 1937

Boka er opprinnelig skrevet som artikler i Asker og Bærums budstikke.  Her får du bl.a. en omtale av både sadelmaker, smed, skredder og hjulmaker.  Enkelte også med slekter. 

Er boka inne?

• Tveten, Magnus.  Gamle fiskere og strandsittere i Oslo Vestfjord. 1943

Morsomt, lite hefte som forteller om dramatiske kullseilinger og andre historier fra sjøen.  Vi får et innblikk i fangsmetoder og det fisket som ble bedrevet på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Stedsnavn blir kommentert og vi hører lokale navn på skjær og båer.   Noe gårds- og slektshistorie er også med.    

         Er boka inne?  

Fra Bærums verk

• Davidsen, Trygve. 
  Min barndoms dal. 1969 
  Mer om livet i min barndoms dal. 1971
  
  Forfatteren forteller oss om liv og virke rundt Bærums Jernverk - opp gjennom historien. Den gamle Verksskolen, St.Hans-leiken på Verket, Tanum kirke med Kreftingenes private gravkapell, studenttoget til Kolsås i 1852 er eksempler på kulturhistorie som blir trukket fram i boka.   Tove

          Er boka inne?

• Høvås, Elisabeth:
  Den store nordiske krig på Bærums verk.
  I: Skrift/Asker og Bærum historielag, nr. 42, 2002
  
  Anna Vogt Krefting, enke etter Herman Krefting, ledet Bærums jernverk fra 1712. Den store nordiske krig var godt i gang og i 1716 gjorde Karl 12. et framstøt mot Norge. Anna Krefting utstyrte verksarbeiderne sine med geværer for å være med i det norske forsvaret. Selv blir hun omtalt som "oppsetsig" mot den svenske ledelsen da hun nekter å utlevere nøklene til proviantlageret. Tingbok for Aker 1712-1720 omtaler hendelser ved verket under Den store nordiske krig og Elisabeth Høvås trekker her fram noen.   Tove

• Jacob Jacobsen
   Paul Smelter og Bærums Verk
  I: Skrift/Asker og Bærum historielag, nr. 42, 2002
  
  Det var Paul Smelter som startet Bærums jernverk. Første gang vi hører om ham var i året 1601, året da Christian 4. bygget en smelteovn nær Krongborg slott. Hvor han kom fra vet vi ikke noe om, men han kom atakelig fra Sacheen i Tyskland, hvor Christian 4. , som barn, bodde hos besteforeldrene og hvorfra han, i mange år, hentet en rekke bergverksfolk, til sin sin omfattende gruvedrift i Norge. Hvilke spor finnes etter Paul Smelter? Jacob Jacobsen har funnet fram til noe informasjon i denne artikkelen.   Tove

• Thor Anker
  Jernmalmen og Bærums Verk
  I: Skrift/Asker og Bærum historielag, nr. 39, 1999
  
  Bærums Verk fikk sine malmleveranser langveisfra i de 220 årene det var i drift. Bl.a. ble gruvedriften i Langø ved Kragerø benyttet.
  I mer enn 200 år har Langø-malmen vært livsgrunnlaget for Bærums Verk og følgelig - en viktig del av vår industrihistorie.   Tove

• Thor Anker: 
  Conrad Clausen 1753-1785
  I: Skrift/Asker og Bærum historielag, nr. 41, 2001
  
  Etter at Bærum Jernverk hadde vært i Kreftingfamiliens eie i mer enn 100 år, ble verket solgt på auksjon i 1766. Tilslaget ble gitt til Morten Leuch på Bogstad, Peder Holter på Subljan og Fredrik Clausen på Frogner hovedgård. Etter få år ble verket overdratt til Fredrik Clausens sønn Conrad, 19 år gammel. Han gjorde mye for å bringe verket på fote teknisk og økonomisk.   Tove
  
  

• Ring, Barbara, 
  Dengang da jeg var Pige. 1928
  
  Forfatteren var barnebarn av Jens Ring som kjøpte Øvre Stabekk gård i 1839. Dette er hennes egen beretning av hvordan det var å vokse opp på Stabekk, som en del av Ring-familien på Ring-Stabæk. Hun bodde på gården fra hun var 7 til hun var 10 år gammel og tilbrakte i tillegg mang en sommer der.   Tove

             Er boka inne?

• Peder W. Cappelen:
  Goddag, Regnbue!

  Det er siste dagen i april. Linerla er kommet med våren, men ennå ligger isen på Ståvivannet, og ennå er det mulig å fange storgjedda under isen.
  
  Peder Cappelen gir oss en poetisk og personlig skildring av Ståvivannet og landskapet omkring. Sammen med forfatteren og hans følgesvenner Sønnavinden, Regnbuen og Sommerfuglen får vi del i oppveksten på Bjerke gård, livet på gårdene i området og issaging på Ståvivannet. Vi møter mennesker, dyr, fugler, fisk og skikkelser fra eventyr og mytologi.
  Fortid og nåtid, realisme og eventyr, natur og kultur - alt er vevd sammen i en storartet fortelling om en vårdag i Vestre Bærum.
  Fredrik Matheson har illustrert boka.   Randi

  Er boka inne?

• Dickmar, Helene: Barneøine. 1923
  (Pseud. for Hanna Butenschøn)
  
  Selvbiografisk oppvekstskildring fra Bjerke kapellangård i Bærum.
  
  Helen Dickman forteller om det gode livet på gården og om menneskene som arbeidet der. 
  Som prestedatter fikk hun en kjærlig, men streng oppvekst. "... aldri spille klaver, synge eller støie om søndagene før kl. 12 - etter gudstjenesten."   Tove   

             Er boka inne?

Tilbake til Boktips - startside

Tilbake til hovedsiden